Vi skal adoptere :)



Siden jeg var ganske ung har jeg sett for meg at "ungeflokken min skulle bestå av minst en adoptert. Det begynte nok som en idealistisk tanke men er nå blitt til noe jeg virkelig vil selvom jeg VET det kan bli ganske tøft.

I søskenflokken vår er vi 4 jenter og selvom det kunne bli litt krangling og knuffing om hvem som skulle dusje først, bruke pc'n, rydde opp osv, så er jeg utrolig takknemlig for å ha 3 søsken. Søsken har et veldig spesielt bånd og er man heldig så kan man finne en bestevenn i søsteren eller broren sin. Ikke nødvendigvis når man er små men vennskapet vokser ofte frem når vi blir voksne.

Som 17-åring reiste til Venezuela som utvekslingsstudent. Her opplevde jeg vannivittige kulturforskjeller, men også så utrolig mye RASISME! Ikke mot meg selv, nei for jeg var jo hvit og blond og hadde grønne øyne- kunne det bli bedre? Men mot de som hadde afrikansk utseende og ikke minst indianerene. Helt åpent snakket folk om dem som mindre verdt enn andre. Voksne folk tilogmed, jeg hadde aldri opplevd maken.

I klassen min var det en gutt som var latiner men litt mørkere i huden enn de andre. Han falt jeg for etterhvert fordi han var den morsomste, kuleste og definitivt søteste gutten i klassen, syns jeg. Når jeg en dag etter skolen tok han med hjem, ikke som kjæreste (for det ble vi aldri) men som venn så fikk jeg høre det i ettertid. Hahahah...Sally hadde med seg en neger hjem (han var ikke afrikaner...han var bare litt mørkere enn latinerne) sa de, familien jeg bodde hos. 

Vel, grunnen til at jeg nevner dette er at Norge i denne sammenheng er laaaaangt fra så rasistisk som Venezuela og mange andre land er. Jeg vet nemlig ikke om jeg hadde klart å adoptere en unge med mørk hud og latt han eller hun vokse opp i et så fiendtlig miljø, det hadde ødelagt meg tror jeg. Men i Norge derimot er rasisme lite utbredt, særlig blant vår generasjon. Det finnes helt klart men det er unntaket og ikke regelen, heldigvis.

Men hovedgrunnen min til å ville adoptere er at det vil føles litt feil for meg å få mange barn når det finnes så mange fantastiske barn rundt i verden som allerede er født og som bare trenger en mamma og en pappa som vil ta vare på de.  Ikke det at jeg skal ha så veldig mange barn, men ihvertfall 3 eller 4 :-)

På jorda-rundt turen til meg og samboeren min ble også han overbevist om at vi kan bli like glad i et annet barn som i et vi lager selv. I det øyeblikk vi får barnet i armene og tar det med hjem til oss vil barnet være "vårt" og vi vil elske det som vårt eget, det er vi begge overbeviste om. Hvor vi skal adoptere fra er igrunnen det samme, men vi fikk jo noen spesielle følelser for noen av de landene vi besøkte på reisen. Av disse skiller Vietnam, Kambodsja og Filipinene seg ut...men vi får se, det blir ikke før om noen år enda :-)

Organisasjoner som driver med adopsjon:

Verdens Barn
InorAdopt
Adopsjonsforum

Hva mener du om adopsjon? Kunne du tenke deg å adoptere?

14 kommentarer

Så flott gjort av dokke :-)

Tanta og onkelen min adopterte ei lita jente ifrå Afrika i fjor - ho er så skjønn og er verdens lykkeligaste lille unge :-) To år og står på ski allerede, hehe.

Kristine

24.jan.2010 kl.11:56

Jeg synes det er flott at du vil adoptere! Vi har også tenkt på det, jeg er gravid nå med vårt første barn men vi har tenkt en del på muligheten for å adoptere om noen år :) Det er jo så mange barn der ute i verden som trenger trygge hjem. Jeg er også obs på at det ikke er nødvendigvis bare enkelt med adoptivbarn ettersom de gjerne har opplevd omsorgssvikt og gjerne ikke fått det de trenger av næring den første tiden. Men hvis man har overskudd og nok kjærlighet å gi så går det vel helst bra?

Natty

24.jan.2010 kl.13:25

SÅ BRA!!! synes det er flott når folk adopterer. Har alltid tenkt meg at jeg skal adoptere barn selv, som du har jeg også flere søsken (4 brødre) og har alltid ønsket meg mange mange barn :)

GO FOR IT og lykke til :)

Celestina

24.jan.2010 kl.13:56

Jeg har tenkt mye på dette, og ønsket det i mange år. Men, de senere årene ser jeg også at veldig mange eldre barn trenger fosterhjem, og jeg tror at sjansen for at de finner en god familie å leve med, er dårligere enn for de små. Derfor tror jeg at jeg vil stille opp med fosterhjem for en eller to ungdommer (alt ettersom hvor gamle de er, og hvor lenge de blir boende hjemme) jeg vet selv at ungdomsårene er man mottakelig for mye, og at det blir tøft, men jeg vet også at det er i disse årene man kan påvirkes til så mye :)

Synes det er kjempe flott at dere vil adoptere, som du sier, er jo så mange barn der ute fra før, som trenger en mamma og en pappa som kan være glad i dem, og ta vare på dem :)

matpakkemamma

24.jan.2010 kl.17:08

Vi har fått de tre barna vi skal ha, og har vært utrolig heldige. Personlig ville jeg ikke gått for adopsjon, rett og slett fordi det er så utrolig få barn som blir frigitt for adopsjon hvert år. Slik som det er i dag, venter ufrivillig barnløse par i mange år på å få adoptere. Synd, fordi det er så mange barn som trenger en mamma og pappa. Av barna som blir frigitt for adopsjon i landene rundt om kring, er det i tillegg mange som kun blir frigitt for innenlandsadopsjon. Derfor er adopsjonskøene i Norge svært lange når det kommer til mange av de aktuelle landene.
Mine synspunkter er nok farget av min bakgrunn som infertil gjennom mange år, samt personlig kjennskap til ufrivillig barnløse som venter, venter og venter. Jeg skjønner tanken om å ville gi et godt hjem til et barn uten foreldre og muligheter, men for øyeblikket er det altså mange flere godkjente adoptivforeldre enn det er mulige adoptivbarn.
Når det er sagt, synes jeg selvfølgelig dere skal gå for adopsjon ettersom det er det dere ønsker! Det er en gave å få barn! <3

Kirsebær

24.jan.2010 kl.20:01

Et fint innlegg. :)

Jeg har alltid hatt lyst til å adoptere, men nå som det begynner å bli aktuelt å diskutere det (med tanke på alder og livssituasjon), er ikke min samboer særlig begeistret for tanken. Han tror nok ikke at det er mulig å bli like glad i et adoptert barn som i et biologisk barn. Kanskje endrer han tankegang etter hvert - jeg håper på det. :)
Kristine: Det er sånn jeg tenker også, det meste går bra om man virkelig vil noe :-)
Natty: 4 brødre altså...kan tenke meg det var liv i søskenflokken :-) Er ikke så rolig med 4 jenter heller da..hehe. Ja skulle gjerne hatt 4 barn men sambo vil stoppe etter 3..vi får se hvordan det blir :-)
Celestina: Ja å være fosterforeldre er en fantastisk måte å hjelpe barn som har kommet litt skjevt ut på....men å være fosterforeldre høres enda tøffere ut enn å adoptere så det er alfa og omega at man er motivert og engasjert for en slik jobb, vet ikke om jeg hadde takla det selv. Men man får nok tildelt barn etter hva man har forutsetning for å takle også.
matpakkemamma: Hm ja du har jo helt klart et viktig poeng. Det må være vedig frustrerende å gå å vente når man ikke kan få barn og så står f.eks jeg forran de i køen og har 2-3 egenlagde barn, jeg ser den. Og det er jo fryktelig at det skal være så tidkrevende med denne adopsjonsprosessen. Naturkatastrofer, krig, sult og nød tar jo livet av uhorvelig mange mennesker og lar tusenvis av barn stå igjen uten foreldre, det er så ufattelig trist og IDIOTISK at disse ikke skal få nye foreldre som bare lengter etter noen å ta vare på...byråkrati på høyt nivå. Får håpe det bedrer seg med årene..ting skal jo gå fremover og vi burde jo ha teknologien og kunnskapen til å speede up prosessene? men hva vet vel jeg..
Kirsebær: Du får ta han med på reise til et fattig land og besøke barnehjemmene..så kanskje han snur? Nei ikke godt å si, er ihvertfall en avgjørelse man skal være 100% enig om :-)

Cecilie

25.jan.2010 kl.22:19

Å, jeg har alltid tenkt på adoptere. Kunne ha tenkt meg det :)

Greta-G

26.jan.2010 kl.13:30

Jeg har alltid tenkt at jeg skulle adoptere. Desverre er det sånn i Norge at man må være gift for å få adoåtere. Jeg har ikke lyst til å gifte meg. Dessuten må man ha en viss inntekt for å kunne adoptere. Jeg skjønner jo hvorfor vi har dise reglene i Norge, men synes det er rart med tanke på hvor god råd jeg har i forhold til en gjennomsnitts Colombianer for eksempel. Disse reglene skaper nesten klasseskille mellom etnisk norske barn og adoptiv-barn, for å sette det litt på spissen. Skjønner ikke hvorfor jeg er godt nok egnet til å ta vare på Ollie med min inntekt/trygd, men ikke godt nok egnet til å ta vare på et barn fra et annet land? I mellomtiden er det mange barn som lider!

Jeg og Daniel får ikke adoptere fra Bolivia, fordi han er derfra...

Får vel finne meg en norsk millionær, gifte meg med han, adoptere og så skille meg fra han :P

/Greta-G

Kikka

06.jun.2011 kl.01:11

Interessant å lese så mange ulike tanker angående adopsjon. Selv er vi et par som er ufrivillig barnløse og venter på adopsjon. Jeg har alltid hatt lyst å adoptere, og det viste seg å bli den muligheten jeg/vi også kom til å få. Mange har lite kunnskap om adopsjon, og vi møter mye holdninger om at "det bare er å dra å hente!" Men sånn er det ikke.. Det finnes mange barn uten foreldre, og det finnes mange foreldre uten barn. At vi kan få muligheten til å utfylle hverandres behov er vakkert og godt! Barnet er veldig ønsket og planlagt-og vi vil elske det som andre foreldre elsker sine barn! Man trenger ikke høy inntekt for å adoptere, men man må ha en stabil inntekt.. Dere er heldige som kan få egne barn, og dere er heldige som kan velge å adoptere! Det viktigste er at barna er ønsket og elsket - lykke til uansett :)

Skriv en ny kommentar

Økobaby (Sally)- Grønn nettbutikk for Mamma&Baby

Økobaby (Sally)- Grønn nettbutikk for Mamma&Baby

28, Kristiansand

Jeg er mamma til Sakarias som ble født i juli 09- blogger om hvordan man kan få en grønnere livsstil for seg selv og familien sin. Jeg driver nettbutikken Levlogisk.no "Den grønne Mamma&Baby-butikken" :-) Spørsmål kan sendes til okobaby@levlogisk.no

Kategorier

Arkiv

hits